Østre Grefsen gard (Kastanjebakken)
Østre Grefsen gard (Kastanjebakken) har adresse Kjelsåsveien 43.
Gården lå under sogneprestembetet i Christiania til 1659. Den ene delen ble da solgt og drevet som leilendingsbruk. Den ble bygd ut til et stort rokokkoanlegg på 1700-tallet. Anlegget er senere revet. Hovedbygningen, som er bevart sammen med en drengestue, ble begge oppført omkring 1800 og ombygd i sveitserstil etter 1850. Gården ble kjøpt av Iver Olsen 1854. Gårdstunet med 10 dekar (mål) ble kjøpt av Gustaf Andersson i 1910. Da han overtok, var den gamle gårdsdriften med husdyr for lengst forbi. Nå ble det dyrking av grønnsaker, bær og frukt. Familien var flittige, nøysomme mennesker med sterk tilknytning til menigheten Betlehem i Møllergata. Flere av dem hadde kunstneriske evner innen sang og musikk. To kjente kunstmalere, Gustaf Anderssons sønn, Herbert Andersson, og svigersønnen, Sam Hauge, var i flere tiår et fargerikt innslag på gården. Begge malerne var naturalister i en tid da modernismen ble rådende.
Gården er fortsatt eid av familien.
Gården hadde tre husmannsplasser,
Grefsenseteren (Fjellstua),
Fjellstad. og
Øvre Grefsen gård.
Kilder:
Oslo byleksikon og
Malerne på Østre Grefsen gård
Bildet ovenfor viser tunet på gården 2011. Vi ser hovedbygningen til høyre, drengestuen bak og uthuset til venstre (se også nederste bilde).
Kilde:
historiebilder.no
Utsikt fra Sanatoriet mot Østre Grefsen gård (til høyre) 1906. Kilde: historiebilder.no
Bildet viser isdammene på Østre Grefsen gård. Bildet er tatt fra andre etasje i badebygningen. Jordene i bakgrunnen tilhører
Disen gård. Iver Olsen drev fiskeoppdrett i dammene. De to små "bassengene" foran det lille huset kan ha vært brukt til første trinn i utklekkingen.
Damstua (vokterbolig for damvokterne da det var sag- og møllebruk på området på
1800-tallet) og Damveien kan ha navn fra dammene.
Kilde:
historiebilder.no
Hovedbygningen sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
Akvarell av maleren Samuel (Sam) Hauge. Han var gift med søster av Mary Hartvedt, mor til Trygve Hartvedt. Uthuset vi ser på bildet eksisterer fremdeles (se øverste bilde). Hundehuset til Caro tyder på at bildet er laget på 1930-tallet
Kilde:
historiebilder.no
Trygve Hartvedt (barnebarn til Gustaf Andersson) i arbeid med en gipsbyste. Han har skrevet en lærebok for gipsmakerfaget og vært en viktig pådriver for å bevare dette faget i Norge. For dette arbeidet har han mottatt Kongens fortjenestemedalje i gull. Trygve Hartvedt (1930–2007) bodde i den opprinnelige drengestua på Østre Grefsen gård. Han var speiderleder i mange år og formann i Grefsen Idrettslag ved 50-årsjubileet i 1968.
Bildet er tatt i år 2000. Kilde: historiebilder.no
Vera og Peter Tschudi på Østre Grefsen Gård 1903.
Den "ridestenen" som rytterne steg opp på hesten fra, står fremdeles på tunet (?).
Kilde:
historiebilder.no
.jpg)
